|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| UPPRUNA TRØ Í FØROYUM | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tá talan er um føroyskan uppruna trævøkstur, kunnu vit seta spurningin: Hvørji trø hava vaksið av sær sjálvum í Føroyum seinastu 1000 árini? Umleið ár 1000 var baraldur (Juniperus communis alpine) tað einasta nálatræið, sum vaks í Føroyum. Og helst vaks tað alla staðni kring oyggjarnar. Tá á døgum nýttu fólk greinirnar av baraldinum til at flætta eitt reip við, sum tey síðani nýttu at binda flagtekjurnar fastar við. Tá man skar torv, var tað heilt vanligt at finna tjúkkar røtur av baraldi í torvmoldini. Nú á døgum veksur baraldur bert at kalla vanligur í Svínoy. Hann er at kalla heilt horvin á hinum oyggjunum, hóast onkur einkultur runnur stendur onkra staðni. Ein av orsøkunum er, at tær útsettu snjóharurnar Lepus timidus, innfluttar úr Noregi 1. august 1855, fara heilt illa við teimum nýggju sprotunum á baraldinum á vetri. Trinni leyvtrø vóru eisini vanlig tá, urtapílur Salix herbacea L., loðpílur Salix lanata L. og arktiskur pílur Salix arctica Pallas. Tey bæði seinastu eru nærum avoydd av seyði. Hassiltræ Corylus avellana L. vaks eisini í Føroyum umleið ár 1000. Man veit ikki, um hassil var eitt uppruna træ, ella um víkingarnir høvdu hassilnøtur við sær, sum teir síðani sáddu. Helst hvarv hassil úr Føroyum vegna veðurlagsbroytingar umleið ár 1200. Í Hetlandi var hassil heilt vanligt; men nú er tað við at hvørva har eisini, hóast okkurt hendinga træ enn stendur eftir. Bjørk, Betula nana og B. pubescens hava vaksið í Føroyum síðan ta seinastu ístíðina fyri umleið 10.000 árum síðani. Betula nana hvarv helst fyri langari tíð síðani, meðan B. pubescens, sum helst bert hevur vaksið á nøkrum fáum plássum, hvarv, tá fólk settu búgv í Føroyum. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
FØROYSK TRØ |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Blendingar millum Salix arctica / herbacea og lanata vaksa bert í fáum plássum sum til dømis í Viðoy, Kunoy og Vágum. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Pálmapílur Salix phylicifolia L. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Onkur meinar, at aftan á seinastu ístíðina hevur pálmapílur, S. phylicifolia, meira ella minni vaksið alla staðni í Føroyum í upp til 300 metra hædd, og at hann síðan er horvin aftur. Um tað er satt, er ikki óhugsandi, at pálmapílarnir, sum tann dag í dag vaksa í Traðardali í Sandoy og á nøkrum fjallarókum nær Gøtu í Eysturoy, møguliga er føroyskur upprunavøkstur? | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ole Larvesen, sýslumaður í Eysturoy, hevði pálmapílin við sær úr Noregi, og setti hann niður í Føroyum í 1661 ella 1662. Nú veksur pálmapílur í Tórshavn, Hvalvík, Gøtunesi, Øravík og í Kunoy. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| INNFLUTT TRØ Í dag vaksa trø og runnar kring alt landið, sum eru innflutt úr millum annað Eldlandinum (Suðuramerika), Alaska, Tasmania, New Zealandi og úr Norðanlondum. Nógv trø og runnar hava annars ilt við at trívast í Føroyum, vegna tann nógva vindin og saltið í luftini! |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| OPRINDELIG TRÆVÆKST PÅ FÆRØERNE | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Når man taler om den oprindelige trævækst på Færøerne, kan man lige så godt stille spørgsmålet: Hvilke træer har groet naturligt her de sidste 1000 år? Omkring år 1000 var enebær (Juniperus communis alpine) det eneste oprindelige nåletræ på Færøerne og var antageligt meget almindelig overalt. Dengang flettede man grenene til en slags reb, som man bla. brugte til at surre tagene på husene fast med. Da man skar tørv, var det også almindeligt at finde tykke enebær rødder i tørvejorden. Tre løvtræer var også almindelige dengang, urtepil Salix herbacea L., uldpil Salix lanata L. og arktisk pil Salix arctica Pallas. De to sidstnævnte er nærmest forsvundet på grund af fårene. Almindelig Hassel Corylus avellana L. groede på Færøerne omkring år 1000. Man ved ikke, om hassel er et oprindeligt færøsk træ eller om det var vikingerne, som havde hasselnødder med, som de siden såede. Antagelig forsvandt hassel fra Færøerne på grund af klimaændringer omkring år 1200. På Shetland var hassel almindelig, men nu den ved at forsvinde helt, der gror dog stadigvæk nogle enkelte træer der endnu. Birk, Betula nana og B. pubescens har groet på Færøerne siden den sidste istid for omkring for 10.000 år siden. Betula nana forsvandt sandsynligt hurtigt, mens B. pubescens, som antagelig kun groede ret lokalt, forsvandt, da Færøerne blev befolket. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
FÆRØSKE TRÆER |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hybrider mellem Salix arctica / herbacea og lanata vokser få steder, bla. på Viðoy, Kunoy og Vágoy. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Palmepil Salix phylicifolia L. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nogle mener, at efter den sidste istid har palmepil, S. phylicifolia, dækket det meste af Færøerne i op til 300 meters højde hvorefter den så forsvandt igen. I så fald er det bestemt ikke usandsynligt at tro, at de palmepil, som den dag i dag gror i for eksempel Traðardalur på Sandoy og på nogle fjeldsider ved Gøtu på Eysturoy, er rester af den oprindelige færøsk vækst. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ole Larvesen, sysselmand på Eysturoy, havde palmepil med fra Norge, og plantede den med succes på Færøerne i 1661 eller 1662. Den vokser nu bla. i Tórshavn, Hvalvík, Gøtunes, Øravík og på Kunoy. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| INDFØRTE TRÆER I dag vokser her træer og buske, som er indførte fra bl.a. Ildlandet (Sydamerika), Alaska, Tasmania, New Zealand og fra Skandinavien. Mange træer og buske kan ikke vokse på Færøerne på grund af megen blæst og derfor en masse salt i luften! |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| NATIVE TREES IN THE FAROE ISLANDS | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
When we are talking about the native trees in the Faroe Island we could ask: Which trees grew naturally here the last 1000 years? Around year 1000 juniper (Juniperus communis alpine) was the only native coniferous tree, growing in the Faroe Islands. Probably it was common all over the islands. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
That time people weaved the branches of the juniper into a rope, which they used to tie down the roofs of their houses, which were made of grass turf. When they cut the turf, they often found thick juniper roots in the mould. Three species of leaftrees were common those days, Dwarf Willow Salix herbacea L., Woolly Willow Salix lanata L. and Arctic Willow Salix arctica Pallas. The last two have almost dissapeared because of the sheep. Hazel Corylus avellana L. grew in the Faroe Islands app. around year 1000. No one knows, whether hazel was of Faroese origin, or if perhaps the vikings brought hazel nuts with them, which they have planted. Presumably hazel disappeared in the Faroes because of climate changing around year 1200. In Shetland hazel was common, but it has almost disappeared now. Still, a single tree is growing here and there. Birch, Betula nana and B. pubescens have grown in the Faroe Islands since the last glaciation, approximately 10.000 years ago. Betula nana disappeared a long time ago opposite B. pubescens, which probably only grew in some few locations, and disapeared when humans took up settlement in Faroe Islands. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
FAROESE TREES |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hybrids between Salix arctica / herbacea and lanata only grow in few places as for example Viðoy, Kunoy and Vágoy. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tea-leaved Willow Salix phylicifolia L. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Some people claim, that since the last glaciation S. phylicifolia covered big parts of the lowlands up to approximately 300 metres in height whereafter it disapeared again. In case that is true, it is very likely, that the Tea-leafed Willows, today growing in Traðardalur in Sandoy and in some impassable mountain paths near Gøtu in Eysturoy, are remains of the Faroese first growth of origin. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| The local sherif (sysselmand), Ole Larvesen in Eysturoy, brought the plant from Norway and planted it with succes in the Faroe Islands in 1661 or 1662. Now it is growing in Tórshavn, Hvalvík, Gøtunes, Øravík and in Kunoy. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| IMPORTED TREES Today many imported trees and bushes from for example South America, Alaska, Tasmania, New Zealand and Scandinavia are growing all over the islands. Many sort of trees and bushes can't survive in the Faroe Islands because of the hard winds and salty air! |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
